film: doomsday

(klippet fra omtalen/ forklaringen til filmen, og sier litt om hvorfor filmen er en 18-årsgrense)

” Begrunnelse: Denne filmen er gjennomgående brutal og inneholder mange og svært grove skildringer, deriblant kapping av hoder og hender, tortur og kannibalisme. Volden er skildret på en svært intens og kynisk måte, noe som gjør at filmen ikke kan vises med 15-årsgrense eller lavere.“

og tja, hva kan jeg si. to minutter uti tenkte jeg bare: shit! dette blir blodig! og det ble det. volumet på blod i kill bill ble etter min mening grassalt slått så sykt! og det er snakk om at de hev blod på alt. “la oss kjøre over denne kua…. og la oss vise bilder av den etterpå. mere bloooood! ENDA MERE!!!”

men ok, litt mer saklig. skottland har blitt infisert av et virus, så england bygger en mur for å putte helelandet i karantene. men! med et bryter det samme viruset ut i england (30 år senere) og england må sende et team til skottland for å se om det finnes noen kur mot dette viruset. hmmmm…. jeg skal medgi to ting; det sto mellom denne og “what happends in vegas” - og siden det var en gutt jeg skulle se dette med, tok vi denne. (og nei, jeg lærte ikke noe sist gang.)

konseptet er; jeg er egentlig glad i voldsfilmer. jeg synes de glatt kan være underholdene, og jeg elsker Kill Bill. enkelt og greit. og her er greia, jeg sier ikke at filmen er elendig. neida, jeg er bare ytterst fascinert over hvor mye blod det er mulig å hive i en film. for det er rett og slett imponerende.

filmen er helt grei, bilen er lekker! den beste rollefiguren er han i lateks (du vil forstå hvem jeg mener) og det vondeste må simplest hen være hånda i porten i løpet av de første minuttene. det så bare smertefullt ut!

terningskast: 3,798 ~ 4.

underholdningsverdi: god, skvatt en del, grøsset mer og kommer til å drømme om blod i natt.

jente vs. gutt: dette er en guttefilm. vanskeligere blir det ikke. (vel, hvis du ikke er en smule ustabil jente som liker litt vold og blod… hehe)

ting man gjør på nettene:

- spiller teite spill (sjekk noen tidligere poster)

- snakker med folk i andre land

- blir kalt miss lady

- holder på å gå på veggen fordi man spiller tulleruske spill

- jobber med impuls

- lager grupper på fjesboka for impuls

- planlegger morgendagen

- innser at planene for morgen dagen muligens kommer til å ryke

- holder på å sovne

- får mail av bibelselvskapet

- savner folk

- begynner å synes at det er teit med en stor seng - helt alene

- nyter tanken på en stor seng - helt alene…

- prater litt med folk

- blogger

- blir overtrøtt

- tenker på å døgne - helt til man husker at man skal på jobb

- ler

- spiller teite spill på internett

- leser blogger

- kommenterer blogger

- leser nyheter

- driver med tull

- missforstår ting fordi en er så trøtt

- tenker.

- tenker litt mer.

- tenker litt for mye.

… men litt etterhvert går det opp for en at det faktisk er på tide å sove. og da holder man på med det man gjør, men egentlig ikke gjør litt til man sliter med å holde holdet oppe fra tastaturet, og da man endelig tar til vett - eller søvn, det kommer litt ann på hodet som tenker. og legger seg. så det skal jeg. god natt.

av og til gjør man litt ekstra

ut av ting man putter inn i munnen. mat og sånn vettu. i dag gjorde jeg det siden majann og sigrun har vært her og spist midda’. og det så omtrent slik ut:

fra høyre; asparges, innbakt kylling med marinert paprika (hey, alt for å få det til å høres fancy ut…) saus og pasta

midda’, midda’, midda’!

majanns reaksjon finnes her. (og nekter å tro at du finner sigruns her, men det finnes en forklaring til en fasinasjon for dragedrops )

MEN! så kom desserten! ohohohoh!! og der snakker vi GLEDE! (antageligvis fortsatt for de andre siden jeg er ferdig, og de nyter den enda… hehe )

(beklager elendig kvalitet, men uansett hvor bra bildet kunne vært, så ville det ikke vært i nærheten av å gi et realistisk bilde av hvor syyyykt godt det var! varm sjokolade og frukt. kommer det en mann med dette til meg, er jeg hans. enklere blir det ikke.)

aiaiai…

det ser ut som om det kan bli en interessant tid for eksamenslesing ja. etter “manda’s klubben” i dag ble jeg vist et kjært lite spill på addicting games… mhm… uklokt.

uansett, så her sitter jeg da, midtveis på natten og spiller litt. ehm… kan du si. *irritasjonsmoment*

aaaaarrrrghhhh!!! *jeg vil forbi nr 5x etellerannet!* arghhh!

jeg kjenner dette spillet kan frustrere meg kraftig! (vil du og prøve? sjekk ut dette spillet.)

ps. jeg tar ikke ansvar for lave karakterer på en evt nærtkommende eksamen eller flere…

god “natt”

det ligger en mann i senga mi…

så var jeg ferdig med potter bøkene… igjen… og da har jeg liksom ingen unnskyldning for å ikke begynne med pensum. kjipt det der…

når tåka letter

av og til skulle jeg ønske jeg hadde gått videre. latt meg føre av hva jeg hadde for planer, ikke hva som en gang kom. at jeg sto på hva jeg hadde sagt, at jeg ikke var villig til å lede av andre.

av og til skulle jeg ønske jeg ikke hadde vært villig til å forandre, men heller stått stille. bare litt, til hva jeg hadde i tankene fikk komme ut. inniblant skulle jeg ønske at jeg ikke var hvor jeg er, at jeg ikke gjør det jeg gjør og at jeg ikke føler det jeg føler. av og til - rett og slett fordi det gjør så vondt.

i dag er ikke egentlig en slik dag, men det er først nå jeg ser hva jeg egentlig har tenkt. hva jeg har følt, hva jeg fortsatt føler. jeg vet ikke helt, det blir vel slik at man egentlig ikke ser sola klar før skyene har gått bort. akkurat slik som i dag, hvor tåka lå som et lokk, og jeg så nesten ikke meg selv. når den lettet så jeg hva jeg egentlig hadde sett lenge, men som jeg hadde forsøkt å gjemme bak et uklart teppe av damp som danset rundt meg. inniblant kommer dagene som får tåka til å lette. dager hvor jeg ser hva jeg har prøvd å unngå å se.

jeg skulle ønske det var enkelt, at jeg kunne forklart i enkle ord. men slik er det ikke. kunne jeg forklart i enkle ord, ville dette ikke vært en dag hvor tåken hadde lettet, muligens mer en dag hvor det var regn. et annet form for teppe, dog fortsatt et teppe som skaper uklart syn.

i dag har jeg sett hva jeg har sett en stund. i dag har jeg vært villig til å ta inn til meg selv hva jeg har sett, men lukket øynene for å unngå. i dag har ting blitt klart. klart nok til å se.

ting er ikke enkelt. det vil det heller ikke bli. men ting blir bedre, ting blir klarere og det er mer som kommer til syne. tåka har skjult mye, latt meg anta at den var alt, men jeg ser det ikke er slik. alt forsvant ikke, da tåka lettet og forsvant.

det er ikke en ting, det er snarere mer enn det. hendelser, erindringer. tanker og øyeblikk. fornuft og følelser - alt henger sammen, på rekke og rad, litt om hverandre, litt rundt hverandre. konstant i veien for hverandre. det kan for bli kaos av det. det er vanskelig å kaste en snor med knute på når hele snoren er en knute. du blir enten stående med alt eller ingenting. og det er det jeg har gjort. i enden av tråden lå resten og ventet, men det så jeg ikke før nå. når tåka lettet og lot meg se; at livet er komplisert. det er alltid mye mer enn hva øyet først får se.

ord kan fort bli overflødige:

jeg har fått senga mi!

Gud som vekkerklokke

Gud kan være morsom noen ganger. når jeg la meg i går sa jeg til han; “det jeg våkner før vekkeklokka er din tid.” jeg har hatt problemer med å sette av tid med Gud i det siste, så jeg tenkte dette kunne være en grei løsning. rundt tolv sovnet jeg, ganske så lykkelig vil jeg tro med tanke på at klokka sto på å ringe sånn i halv ni tiden.

like før seks våknet jeg.

to og en halv time før klokka skal ringe, og jeg kunne praktisk talt høre Gud humre litt av meg. litt frustrert var jeg nok ja, men jeg kunne jo ikke annet enn å humre litt jeg og, jeg hadde sagt det. tiden før vekkeklokka går av, den er din. men jeg må medgi, jeg har gjort dette før og da har det liksom vært 15-20 minutter før klokka. ikke to og en halv time! aaaah! men ja, hva kunne jeg gjøre da? der jeg ligger i senga og prøver å ignorere denne ideen jeg hadde kommet opp med kvelden før. vel, funka dårlig kan du si, så etter en ca 10-15 minutter med heftig kasting av meg selv rundt i senga, gikk jeg for å hente creativen, og la meg for å soake. og jada, jeg veit at soaking ofte bare er soving med musikk, men det er en av de tingene jeg har slitt med å sette av tid til liksom. slappe av med Gud. og det savner jeg. så jeg fant frem soaking musikken min, satte den på og lå våken å småpratet en stund før jeg sakte, men sikkert sovnet igjen. når jeg da våknet halv ni var jeg overraskende våken, morgenen hadde igrunn vært perfekt. så gikk marit i dusjen og jeg gadd ikke å stresse så jeg snudde meg rundt leste harry potter og vel ja, droppet forelesningen. hehe

men ok, her er greia. jeg viste virkelig ikke hva Gud gav meg under soakingen… ok, jeg var avslappet, følte meg helt fantastisk og vel, det var en fantastisk måte å starte dagen på, men jeg “fikk - fikk” ingenting liksom. utover dagen har det derimot vist seg at dagen har vært litt utenom det vanlige. jeg har på mange måter vist en omsorg for andre som jeg ikke har gjort på en stund. jeg var på puls under møtet, hadde en fantastisk opplevelse med taleren før talen - og opplevde virkelig at jeg var på rett sted til rett tid og at Gud brukte meg aktivt. og det er en så sinnsykt digg følelse! jeg savner det å være der for andre mennesker i hverdagen på den måten jeg har vært der i dag. jeg savner opplevelsen av at Gud strekker ut en hjelpende hånd - min hånd - til andre. og jeg elsker det. jo, jeg er litt sliten, men det er en deilig følelse av å være sliten. og det er utrolig deilig.

oh, også kommer greia. jeg pratet med familie i dag. på en sånn koselig måte som det er en stund siden jeg har gjort. på en slik måte som gjør at jeg ikke bekymrer meg så mye, slapper mer av og føler meg rett og slett mer elsket. hmmm… det er en stund siden ting har vært tipp topp med mamma, men i dag var noe av den “gamle” følelsen der. og jeg tror det er “Gods work”… dagen har vært rar, men god. behagelig, men utfordrende. en dag i livet, men kanskje mer en dag med Gud. og de vil jeg ha flere av.

jeg lurer på når Gud vekker meg i morgen…

du veit…

…du holder på å bli siddis når du ser ut vinduet, og ser dette:

(nei, bor ikke på landet - dette er ikke direkte utefor vinduet mitt, der var det for mye tåke, så jeg så ikke noe… hehe ) og tenker: “ojsann, var ikke så mye tåke i dag nei…”

og det du tenker når du står på busstoppet og ser på dette:

er: “skitt, jeg glemte solbrillene mine på kjøkkenbordet.”

fordi du bare vet at det kommer til å se slik ut når du kommer hjem:

(og du har fullstendig rett….)

…du har det bra med deg selv (evt hvor gal du er) når du ser dette på bussen, og alt du klarer å gjøre er å humre litt over hvor vittige illustrasjonene er.

…det er sol og veldig snart sommer, når du kommer hjem etter å ha jobbet i mange timer og kler på deg sommerkjole for å gå ut igjen.

…du ikke har på riktige klær når du står å spar i en hage med sommerkjole, lave sko og smykker.

…du har gode venner når du kommer innom for å si hei, og blir til middag.

…det kan bli en knakende bra kveld når planene er te, bok og melkesjokolade.

…livet er bra, når du ikke klarer å avslutte bloggen før du har skrevet det at du veit livet er bra